Antonia Pozzi (1912–1938) er en italiensk poet. I en alder av 26 år ble hun funnet livløs på plenen utenfor klostermurene i den lille landsbyen Chiaravalle utenfor Milano. Den unge poeten rakk å etterlate seg i underkant av tre hundre upubliserte dikt som i ettertiden skulle sikre henne en plass blant de mest originale stemmene i moderne italiensk litteratur. Antonia Pozzis dikterkunst kjennetegnes av en sparsommelig og nøysom språkbruk, og utmerker seg særlig ved sine skarpe, detaljerte observasjoner. Den til tider intense lengselen og psykologiske følsomheten som kommer til utrykk i diktene, har fått noen til å sammenligne henne med blant andre Emily Dickinson og Sylvia Plath. Fra hennes tragiske død frem til i dag, har stadig nye utgaver av diktene hennes utkommet i Italia, og hun har også etter hvert blitt gjendiktet til flere språk. Med dette utvalget av femti dikt som spenner over hele forfatterskapet, presenteres for første gang Antonia Pozzi på norsk – gjendiktet fra italiensk og med etterord av Tommy Watz.