Buruma reiser til begge land, til Berlin og Tokyo, Hiroshima og Auschwitz. Her m├╕ter han dem som b├еde er bemerkelsesverdig ├жrlige om fortiden og dem som mener at det ├е ta ansvar er en for stor byrde. Noen vil bare glemme alt, mens andre vil bruke erfaringene etter krigen til ├е advare og arbeide for at noe lignende aldri mer m├е skje. Buruma unders├╕ker disse ulike m├еtene ├е forholde seg til krigen p├е, og hvordan de to landene p├е sv├жrt forskjellig vis har forholdt seg til fortidens grusomheter. De har f├╕rt til ulike politiske bevegelser, ulik politikk, litteratur og kunst. N├е, mer enn sytti ├еr etter krigens slutt, mener han at Tyskland for det meste har klart ├е forsone seg med sin m├╕rke fortid, mens Japan fortsatt er sterkt preget av historiske hendelser som for lengst burde v├жrt h├еndtert. Boka er en sv├жrt ├жrlig, men samtidig ├╕mfintlig beskrivelse av hvordan noen mennesker tar ansvar og noen fors├╕ker ├е unnslippe vekten av skyld